Tom
Jeg vet ikke hva som er galt, eller om det i hele tatt er noe galt.
Dere vet når dere har fylt et glass brus, også er det bittelitt igjen i bunnen- den skvetten du aldri kommer til å drikke fordi den ikke smaker noe godt, sånn føler jeg meg. - tom.
Jeg fant ut at eneste måten å få det ut på måtte være å skrive.
Jeg er lei av å late som at alt er bra med meg, for det er det ikke. Den verste delen er at ingen av de nærmeste vennene mine ser det, for de er for opptatt med sitt eget. Jeg er selvfølgelig der for å passe på dem, trøste dem og hjelpe dem. Men hva med meg?
Jeg har verdens herligste kjæreste som passer på meg og ville gjort alt for meg uansett hva, men jeg klarer ikke åpne meg å si at idag er faktisk ikke helt dagen min, jeg får dårlig samvittighet for å ha det vondt foran ham, for det er jo faktisk ikke han sin feil.
Et av mine større problemer er at jeg har problemer med å snakke med folk om det som plager meg, jeg legger heller på en maske og lever bak denne fasaden. Det er lettere sånn, men vanskeligere og. Stenger alle ute, vil ikke snakke med noen.






